Orginalt og morsomt etter min mening! Det spørs om alle har fått oppholdstillatelse. Gatekunsten finnes foreløpig i Oslo og Bergen.

Bildene finner du på Flickr

Har jeg skrevet hvor høyt jeg elsker Béla Fleck and the Flecktones? Ikke? Kanskje? Joa, bandet er fantastisk! Ikke noe ecstasymusikk der i gÃ¥rden nei. Dog, bandet er nok like avhenginghetsskapende. Flecktones har noen utrolige livekonserter. De har spilt (og spiller) opp mot 200 konserter i Ã¥ret. Deres banjomann er Béla Fleck, pÃ¥ bass har de Victor Lemonte Wooten som bl.a. spiller en Compito 5 string fretless bass. En av verdens rÃ¥este bassister! Han har noen überteknikker du kan se i f.eks. “Scratch & Sniff”, se videoen under. Broren hans spiller ogsÃ¥ i bandet, kjent som “futureman”. Han spiller pÃ¥ “the one and only” simultaneous synth-axe drumitar. Det er i virkeligheten en midikontroller formet som en gitar. Ellers har bandet ogsÃ¥ noen andre eksotiske instrumenter, blant annet “Steel pans”. Disse kommer godt fram i Zona Mona rundt 3:40 i videoen under. I ZM spiller ogsÃ¥ Wooten pÃ¥ sin fretless bass.

Selv oppdaget jeg bandet ved juletider i 2006 og har vært helt betatt siden. Ta en liten lytt du óg, sjekk videoene under! For tiden er liveversjonen av Scratch & Sniff min favoritt. Fantastisk bruk av instrumentene!

Synth-axe drumitar

Scratch & Sniff:

Zona Mona:

Flere videoer av Béla Fleck and the Flectones

Ja, jo, jeg spiller jo også banjo. Det er framgang. Litt dårlig timing på noen noter, men skjittæv: Cripple Creek

… og for en fantastisk slutt pÃ¥ skoleÃ¥ret! Ble lei meg da jeg ikke kom opp i matte skriftlig, men nÃ¥ gjør det ikke sÃ¥ mye lenger. Kom opp i fysikk muntlig, og det endte med toppkarakter! Fikk om lysbrytning, interferens og kjernefysikk. Kjernefysikk var uforberedt, de to andre temaene fikk jeg 40 min Ã¥ forberede. Jeg feiret med melkerull og pizza (dog ikke pÃ¥ en gang). NÃ¥ skal jeg bare en liten tur innom skolen den 20. pÃ¥ skoleavslutninga. Her regner jeg med fantastisk gitarspill med ubestemte akkorder av Ole Martin, samt en og annen sangfiasko. (Eller kanskje det blir bedre i Ã¥r?)

God sommer!

Joda, jeg lever fremdeles. Var med skolen pÃ¥ en teatertur til Oslo. Hedda Gabler i Nationaltheateret (…eller hvordan de nÃ¥ enn vil at man skal skrive det) var mÃ¥let. Roman og jeg slo ihjel et par timer i byen før teateret. Jeg bestilte Happy Meal pÃ¥ Macdonalds og ble løpende rundt med en “Hello Kitty” veske av noe slag hengende pÃ¥ magen og en blÃ¥ Macdonaldsballong stikkende ut fra genseren. Hello Kitty døde dessverre i møte med Van. Roman likte den forresten heller ikke. (Hva er galt med Hello Kitty!?)

Vel fremme pÃ¥ Nationaltheateret lovte læreren oss plasser pÃ¥ andre rad, som plutselig ble sjuende. Videre var det flere som hostet i salen, og Eindride Eidsvold gikk i vinkler midt i stykket. “De mÃ¥tte fÃ¥ seg noen pastiller!”

Gode minner: