Ah, Crossfire! Porno fra statene. Samme sak som Béla Fleck og Terje Kinn tafser på.
Etter en “Pent brukt Crossfire ønskes kjøpt til en grei penge” post på BHO (Banjohangout.org) fikk jeg tips fra ei dame i Kentucky. Ho hadde prøvespilt en brukt Crossfire på en lokal instrumentsjappe. Jeg kom i kontakt med dem per mail og var solgt. Pent og lite brukt banjo til halv pris fra nypris i Amerika, eller nesten bare en drøy fjerdedel av nypris i Norge. Kom riktignok på noe mer med frakt og moms, men fremdeles langt under halv nypris i Norge! =D
Har du forresten en AER Compact 60 eller Alpha akustisk gitarforsterker til salgs så er det bare å ta kontakt per mail.
Bilder ligger i galleriet.
(Joda, jeg lever fremdeles!)
I jakten på min bortkomne minimikrofon kom jeg over en masse saker i ranselen. Det aller meste har havnet der i beste kjekt-å-ha stil.
Jeg nevner blant annet:
- En rubiks kube
- En kortstokk
- En rekke ødelagte tysknotater
- Ett par sokker
- En ødelagt nesespray
- Ett lykketroll
- To brett Repsil
- Ett brett Curamed
- En halv dassrull
- En gammel pose med store skogsbær-IFA
- En rød venstresokk
- To servietter
- Tre gamle safarikjeks
- En gammel pose Fisherman’s Friend
- En pose Ekstra tyggegummi
- To cd-cover
- En Mentos
- En kalulator
- Tre skolebøker
- Flere strikker (ammunisjon må man ha)
- En paraply
- En mp3-spiller
- Ett penal
- En gammel bussrutetabell
- Ett sett husnøkler
- En lapp med adressen til ukjent kvinnemenneske
- Opptil flere halve tyggispakker med Ekstra
- Store mengder sand
- En minimikrofon (Ingen skal påstå at jeg ikke vet hvor jeg har sakene mine!)
Neida, jeg har ikke glemt dere. Dere tenker du? Nei, vel, jeg har vel ikke akkurat noen veldig fast kjerne som leser her hver dag. Om det skulle være noen så har de i alle fall fått en veldig god introduksjon i bluegrassmetall.
Bilen koser seg, Dueling Banjos skingrer ut av banjoen og prøvene står i kø. Russekort og klær er i hus og alt er egentlig som det skal være. Skolen legger tentamener midt i russetida og det er vedtatt at vi skal bære idkort rundt halsen fordi det står narkolangere i kø for å dope oss ned. Det siste er vel forøvrig bare antakelser som ingen kan bekrefte på grunn av Moss Avis. Batteritiden på laptopen blir stadig dårligere, skjermen er vasket og krypterte tuneller fyres opp i hytt og gevær. Ja, for Facebook må man ha. Jeg konverterte til den onde siden i vinterferien og siden har jeg drevet med menneskehandel og sett på bilder folk sikkert kommer til å angre på at de har lagt ut om noen år. Personvern og datamining har vært diskutert opp og ned i huet og ræva med Holter’n der jeg konkluderte med at han whitelister og jeg blacklister. Videre er jeg egentlig fremdeles ganske glad i Erlend Loes bøker, men har enda ikke begynt å lese f.eks. Naiv Super. Jeg aner ikke hvorfor, for da kan jeg jo kombinere halvsoving, sosing, ligge på senga, slappe av og more meg på en gang. Men bok leser jeg altså ikke. Enda.
Regner med at vi snakkes før nyttår. God natt da dere!
Sensor skrev noe om at jeg skapte “god trafikkflyt” og hadde “god atferd i vikepliktssituasjoner” og krysset av på bestått.
Da er det rett på russeball (uten bil). Tilfeldig utplassering. ^^
EDIT: Russeball var knall det, masse hyggelige folk.
Har ikke skrevet så mye mer om banjoen her siden jeg fikk den, men jeg spiller fremdeles! Det blir ikke alltid like mye tid, den havner ofte et stykke ned på prioriteringslista. Prøver å spille litt hver dag, men det har vært hele uker der jeg ikke har rørt den. 
Dakar, skal klapse enda mer på den fra nå av! Banjo <3
Klunk-klunk!
Et noe alvorlig bilde midt i spilllinga. Smile er farlig.
Matpakkene dras hensynsløst opp av ryggsekkene. De fleste med matpapir hardpakket rundt en brødskive som tidligere i dagen var langt mer innbydende enn den tørre osten og svette saltpølsa som nå ligger klemt mellom to alt for kompakte brødskiver. De fleste.
Boks er løsningen. Matpakka mi har aldri vært utsatt for matpapirets knusende nederlag mot bøker i ranselen. Jeg har vært en matbokser i alle år. Motivene har variert fra løvenes konge til ensfarget og nedslitt til dagens ku. Kuer for å være presis. Dyreverdenen er populær, helt tilfeldig egentlig. Men matboksen min er ikke din gjennomsnittlige hardplastboks. Det er nemlig ikke en skikkelig matboks før du har mulighet for rust i kanalene. Jeg sliter for tiden med litt rust foran, bak samt høyre og venstre side i skjøten mellom sideplatene og den heldekkende plata under. Ellers har den ymse karosseriskader, spesielt i lokket. Har også pådratt seg noen skader mens den har vært parkert, da mest synlig i de fire avrundede hjørnene i lokket. Lokket er hengslet opp på nytt en gang. Operasjonstiden så langt har vært drøyt to år, forventet levetid er på noen år til.
Bli en matbokser du óg!
Nå kan dere stå og banke til evig tid, småunger! Jeg drar på Russekickoff!
PS: Det henger en gummiedderkopp i hodehøyde utenfor døra. Lyset er avslått, så dere får den gjerne i øynene når dere prøver å banke på. Have fun.
Egentlig så har jeg hatt lyst på en ny skjerm lenge, men jeg har sverget til 4:3 eller 5:4 formatet… Problemet er vel at jeg ikke er så besluttsom at det gjør noe. Den tidligere skjermen var både fargefattig, ikke spesielt pen og hadde en heller svak kontrast. Dessuten var den bare på 17″.
Etter litt påvirkning fra en viss Wammer på winterbridge var det gjort; bestillingen på en Samsung 226CW 22″ 1680×1050 bredskjerm lå inne hos mpx. Makan til lyssterk skjerm! Det har vært lettere overskyet her i dag, men allikevel har jeg ikke orket å sitte i lengden foran skjermen med lysstyrken på maks. Nå på kvelden sitter jeg med lysstyrken på 24/100… For ikke å snakke om fargene og kontrasten; de er av en annen verden kontra den gamle F(l)atronen.
Det var ikke jeg heller, før jeg leste Volvo Lastvagnar av Erlend Loe. Det er den mest geniale romanen jeg noensinne har lest. (Du vil kanskje gjøre deg noen tanker rundt hvor mange bøker jeg har lest, siden jeg nettopp påpekte at jeg ikke har vært spesielt glad i å lese bøker. Det gjør du lurt i, for jeg har ikke lest mange.) Kommer garantert til å lese mer av denne forfatteren, ikke bare fordi jeg må på grunn av særemnet. Trodde særemne i norsk kom til å bli gørr, nå gleder jeg meg. Hurra for Loe!
Maj Britt får IKKE ha undulat.
