Tatt med mitt gamle 35mm Nikon Series E objektiv og en BR-2A omvenderring som lar meg sette på objektivet bak-fram. Billig makro-løsning som fungerer greit med objektiver som har blenderring og kort brennvidde.
…åja, btw, god jul! <|=)
En drøy uke igjen til matteksamen, skal bare ta igjen et lite pensum og regne en liten materialteknikkøving først… og laste opp et gammelt bilde til bloggen.
Deering Crossfire
Kort resymé i stikkordsform: Lande, hotell, kjeller, fint rom, laber utsikt, whatever, undergrunn, keep left, paddington, spise biff, ta bilder av paddington, kjøpe mat, sove, stå opp, stengt byttestasjon på Notting Hill ingen ble opplyst om, ta undergrunn tilbake til Paddington, bytte, Oxford Street, mye folk, enda mer folk, HMV, 120£ fattigere på CD’er, mye folk, latterlig mye folk, keep left, møte bodøværinger, LAISE!, spise Fish ‘n’ Chips, digg, droppe av tre poser med CD-er på hotellet, mer undergrunn og smekkfulle heiser opp og ned, liker ikke 121 trappetrin, Covent Garden, se gal mann sykle rundt i underbuksa i 5C og kul stiving fra nord, se gal mann late som om han skal kutte en unge i to med motorsag, drikke gløgg, hotellrom, hjelpe de andre med å komme seg på Fabric da ingen andre enn meg skjønte dialekta til damen i telefonen, sove, stå opp, London Eye, hva er klokka?, Big Ben, aha!, sliten, svimmel, sliten, kvalm, spise, kvalm, hotellrom, mer bananer, spise, bedre, Mercedes til Flecktones, Flecktones, Ekstase, mer ekstase, tårer i øynene, mer Flecktones, mer tårer i øynene, The Yee-Haw Factor, enda mer tårer i øynene, Chick Corea, Stanley Clarke, Lenny White, Béla Fleck, Victor Wooten, Roy Wooten og Howard Levy spiller Spain, utslitt, snakke litt med Wooten, ta bilder av folk med Wooten, gi Wooten profilbildet jeg brukte en stund på facebook (ja, det med Wooten og meg sammen) med en hilsen om “Thanks for some great THUNDER at Sentrum Scene in Norway!”, litt småekstase men sliten, prøve forgjeves å få tak i Fleck, dra, spise på kebabsjappe og si utrolig mye rart, morsomste besøket på spisested jeg har hatt noensinne, hotellrom, sliten, sove, stå opp, Kensington Gardens, morsomme ekorn, masse bilder, fin park, trodde vi var i Hyde Park, drar til Hyde Park, ikke like fint der egentlig, har gått ganske langt, noe sliten, syns det dog er fint, foreslå å være på flyplassen halvannen til to timer før flyet går, fnys tilbake, spørre om vi ikke bør sjekke når togene til Stansted går fra Liverpool Station, ingenting skjer, sliten, Speaker’s Corner, spise mat, dra til flyplassen, løpe, løpe, løpe, miste bagdroppen med 2 min, finne nytt fly, 900kr i dass, kommer seg hjem noen timer senere enn antatt, ser tilbake på en fantastisk tur.
Me like!
Et lite hei-hei-hallo før jeg stakk til London for helgen.
Fikset en ny utgave av gårsdagens også! =)
Kasta meg rundt og stakk en tur i studio med Ole Martin. Er nemlig slik at han har fått studioklarering på NISS for en liten stund siden, og siden han allerede hadde brukt alle sparepengene (samt arven fra grandtante Betta på Toten) på mikrofoner og slikt (ikke for det, jeg har brukt noe tilsvarende på banjo og foto) så måtte jo studiolokalene kjøres inn litt av et par spreke duelanter! Eller, ja, nå uansett, vi er nå iallfall duelanter. Om det finnes noe slikt ord. Nunu. Vi fikk nå klempret oss gjennom noen låter, men spilte bare inn Dueling Banjos. Jeg klarte nå å spille den tålig perfekt én gang, men da dro Ole Martin selvfølgelig en av sine sjeldne men svært fatale feil på gitarren (jada, vet det staves gitar, men siden ordlyden i hodet mitt akkurat i dag er gitarr, så skriver jeg gitarr). Det låt faktisk så inni granskauen jævlig at det hele stoppet opp midt i “dududululululululu”-delen, første gang den kvelden det ikke var jeg som skyld i en slik fantastisk skare av helt gale noter i helt gale oktaver til helt feil tid. Grunnen til at jeg ellers stadig føkka den opp og kom litt ut av takt fant jeg nå endelig ut av da jeg var kommet hjem for kvelden. Å spille to sekstendelsnoter etter hverandre på to forskjellige strenger i hundreogørten bpm med tommelen er itte så lett. Har nå uansett fikset en annen roll nå, men whatever, du falt vel av for lenge siden allikevel med mindre du er musiker selv… Vi (Ole Martin) endte nå uansett opp med en annen utgave der han spilte perfekt og jeg lunker etter og spiller sløvt, med det argument at det ikke er andre enn banjospillere som faktisk hører at jeg spiller feil og sliter med utgangen på halvparten av rollsa. Mulig det stemmer… Uansett, lyden ble nå iallfall bra.
Rough Mix – Dueling Banjos, Ole Martin på gitar og Teodor på banjo…
Ble noen snaps med kameraet også gitt!
Jeg startet akustisk og avslutter elektrisk; dette er min Deering Crossfire elbanjo sammen med mitt Boss ME-50 effektbrett.
Som k.n.b fra akam sa det; “Du avslutter med dine kjæreste eiendeler ser jeg (bortsett fra fotoutstyret?). Herlig fritt for ambisjoner om teknisk perfeksjon. Eller snarere en utstudert mangel på sådan.”
Weee! Yello har kastet sammen et nytt album – Yello Touch! (<- Spotify link right left to me... haha for et fantastisk ordspill, random) Det kom denne måneden, men jeg har jo ikke funnet det før nå, da jeg søkte etter en låt til dette "Yello-e" bildet på Spotify. Yello var mitt første innblikk elektronika-verdenen, me like.
Denne dagen gadd jeg ikke ta noe skikkelig bilde…
Hater Lightroom til tider. Et bilde jeg egentlig ikke hadde tenkt til å arbeide så mye med, men Lightroom kan tydeligvis ikke fordra filer av en viss størrelse. Har hatt problemer med at LR låser seg når det bikker 1,2GB minneforbruk før også, men med en gang jeg åpner panoramabilder mitt så er det over 1GB, og etter litt bruk av adjustment-brushen så låser det seg. Utrolig irriterende, jeg har ledig RAM også, men LR vil visst ikke bruke den. Bildene ble tatt håndholdt, tok meg ikke tid til å sette alt i manuelt og gjøre det skikkelig, og dermed ser man også til en viss grad skillene mellom bildene… Nå gidder jeg ikke gjøre meg ferdig heller siden LR låser seg i ett sett, får ikke engang skrudd av adjustment-brushen slik at jeg kan gjøre det skikkelig i PS uten at det låser seg. Fin halo over trærne, nedtoningen av skyene blør inn i bakken og motivet var egentlig ikke så fantastisk i utgangspunktet.
Dette skulle være en halvtimesgreie som jeg har endt med å bruke to fotodager på i frustrasjon. Dessverre fungerer det ikke når programmene er skrevet av bakbundne aper i et prøveprosjekt der de skal programmere med nesa på et dvorak-tastatur i blinde.
ÅåååÅÅ så deilig å skrive en slik whineblogfjortisspost igjen! Savnet det lenge.
Dette var det andre av to fly som landet i løpet av tjue minutters tid. Til det første flyet hadde jeg rigget opp til en lang eksponering på 30 sekunder. Hadde testet dette før, men ikke i slikt vær. Til min store overraskelse lå det lettere skyer / tåkedotter ganske lavt, og jeg angret plutselig voldsomt på den lange eksponeringen. I det flyet bryter gjennom skyene lyser det opp skydottene rett over innflyvningslampene, flyet kom inn ganske langt til høyre. Et fantastisk motiv! Dessverre ble det langt fra like dramatisk og vakkert med fly #2, som fulgte innflyvningen langt bedre og kom inn fra venstre i bildet. Ikke lett å bestemme seg for hva man skal gjøre når eksponeringen er i gang og jeg ser at her ville jeg virkelig fryst motivet. Det tar tid å skulle vri om blenderring, justere lukkertid og ISO for å få samme eksponering, dessuten blir ikke lysmåleren til å stole på i forhold til min opprinnelige eksponering når kameraet blir blendet av landingslysene. Har du noen gulltips til hva dere ville gjort i en slik situasjon? Jeg lot det bli en lang eksponering, men den ble ikke spesielt fin da det kun ble en fet, hvit stripe av den opplyste tåken i stedet for klare linjer fra landingslysene og strobene. Valgte heller bildet av fly #2, selv om det ikke var like spektakulært så var det bedre enn tjukk lysstripe…
Merete tok et bilde og mente jeg var “tå søøøøøøt!” på dette bildet. Dermed burde jeg egentlig vite bedre enn å poste det, men syns det var litt morsomt selv ^^
Her har jeg servert deg arkivet for kategorien Fotografi.
